Forside Om meg Kontakt Instagram
0

Da storesøster reiste

#gjesteinnlegg

Jeg husker tiden før Torun reiste, da tenkte jeg (selvfølgelig som den lille drittungen til en søster hun har), at jeg endelig kom til å bli den kule i familien. Alt kom til å bli så mye lettere. Det kom ikke til å bli noe krangling og diskusjonene kom liksom til å forsvinne. Dette er jo da ikke realiteten.  For sannheten var jo at jeg savnet alt, alt jeg kunne gjøre da Torun fortsatt sov på andre siden av veggen.

Det å kunne gå inn på naborommet å vekke storesøstera mi, sette på høy musikk på badet på morgenen, selv om jeg var fult klar over hvor mye jeg irriterte henne. Alle de tilfellene jeg sneik meg inn på rommet hennes ukedagene da hun var bortreist på skole, for å låne klær av henne.
Det er utrolig mye jeg har igjen for å ha storesøsken. De har «varmet opp» mamma og pappa, på diverse ting, slik at det ikke kommer som et sjokk at jeg også kommer i den perioden. Det er en stor fordel med å være minstemann ut.

Den 8. juli 2015 satte jeg, mamma og Torun oss i bilen på vei til Vernes Lufthavn. Dette var en dag jeg aldri kommer til å glemme. Vi gikk inn, sjekket inn kofferten og fulgte Torun inn gjennom sikkerhetskontrollen. Så kom tiden da vi skulle si farvel for en stund. Vi hadde bestemt oss for ikke å begynne å gråte på flyplassen. Da jeg klemte rundt storesøster for siste gang før avreise kjente jeg et skikkelig stikk inni meg. Tror ikke jeg helt forsto hva som skjedde. Men i det sekundet mamma og jeg satte oss inn i bilen og døra var stengt, gikk det opp for meg hva som nettopp skjedde. Og tårene til både meg og mamma rant.


Bilde tatt på reisen frem til flyplassen, stoppet på en veikro for å spise lunch sammen♥

Det er ikke bare jeg som tenker på Torun og kjenner savnet hver eneste dag, noen dager mer enn andre. Det har vært de dagene jeg setter meg ned for å se på bilder og minner fra de fine stundene vi har sammen, som vi kan se tilbake på. Det er en ting jeg har brukt mye de gangene jeg kjenner godt på savnet. Det er sangen Torun skrev til min konfirmasjon, og framførte med tårer i øynene. Det er min favoritt sang. Den følelsen når vi vet vi snart får møte henne igjen er en følelse som ikke kan beskrives med ord. Da jeg reiste ned til henne i fjor sommer var det utrolig godt å møte henne, men veldig vanskelig å reise igjen. Tårene rant igjen da jeg tok rundt storesøster siste gangen før jeg reiste hjem igjen. Men det som stakk mest i meg var å se hvor hardt det var å si farvel for farmor og farfar da Torun og Adrian reiste etter juleferien i Norge, selv om det bare var for en liten stund denne gangen.


Bilde fra oss på metro'n når jeg var på besøk hos deg i fjor sommer. Her var vi på vei til Long Beach Aquarium, glad det var eneste dag med metro'n.

Et forbilde jeg har hatt fra dagen jeg ble født og som den dag i dag er mitt forbilde. Er min storesøster. En tøffere og en mer målrettet jente skal du lete lenge etter. Det er ikke mange som reiser helt alene til USA for å studere. Mange har en drøm om å gjøre det, men det er fåtallet som virkelig gjennomfører det. Hun var fast bestemt på at hjemreise de første 6 månedene ikke var et alternativ. Og dette er noe jeg er helt sikker på at Torun ikke angrer på i dag. Hun ville ikke funnet drømmemannen dersom hun ikke reiste. Torun er ikke en jente som lar seg vippe av pinnen på grunn av et lite vindkast. Det er en av tusen ting jeg beundrer ved Torun. Hun gir ikke opp dersom det er noe som ikke går hennes vei. Hun gjør det motsatte. Hun arbeider enda hardere for å klare det. Hun er en stor motivator for meg, dag inn og dag ut. Gleder meg veldig til du kommer hjem til sommeren!

Stå på Torun, du er RÅ! Love you to the moon and back, bigsis!

~ Lillesøster Charlotte♥

  • Publisert: 16.05.2017             Klokka: 10:00            Kategori: Blogg
  •        
  • Kommentarer: 0

Skriv en ny kommentar

Torun Marie Skåle

Torun Marie

~23 år~Living life in LA~

Kontakt

tmskaale@icloud.com

Sosiale medier

bilde   bilde   bilde   bilde

Kategorier

Arkiv

Design

Kodet av Ane Estil
hits